Stasjonskortet for to energiformer: hvorfor bensinstasjoner utsteder ett RFID-kort for både drivstoff og elbillading

I Tyskland, Østerrike, Sveits, Benelux, Frankrike og Storbritannia bygges stasjonsområdene stille og rolig om. Aral har rullet ut Aral pulse-ladeplasser på tusenvis av tidligere BP-profilerte stasjoner. Shell Recharge finnes nå på over 1 800 europeiske stasjoner. Q8, OMV, TotalEnergies, Circle K og en lang rekke uavhengige bensinstasjonsoperatører har alle startet den samme omleggingen: Fjern en pumpeøy, sett inn DC-ladere på 150–350 kW, mal taket på nytt og behold butikken. «Bensinstasjonen» er i ferd med å bli en «energistasjon». Operatørene som lykkes med denne omstillingen, er de som tenker nytt om det ene plaststykket hver sjåfør fortsatt tar opp av lommeboken: kortet.

Denne artikkelen handler om hva det kortet faktisk bør gjøre. Den forklarer også hvorfor en stasjonsoperatør som kontakter oss om «lojalitetskort», som regel ender opp med å bestille noe langt mer ambisiøst.

Sjåførens lommebok er et kaos

En typisk europeisk sjåfør i 2026 har minst følgende med seg:

For privatbilister er dette irriterende. For sjåfører i bilparker er det driftsmessig kostbart. Hvert ekstra kort eller hver ekstra brikke betyr en egen faktura, egen mva-dokumentasjon og en egen tvistesak når en lader avviser kortet. Bilparkansvarlige vi snakker med, rangerer konsekvent «for mange kort per sjåfør» blant sine tre største utfordringer. Problemet rangeres over påliteligheten til offentlige ladere og bare bak fakturaavstemming, som i bunn og grunn er det samme problemet.

Stasjonsoperatøren eier det eneste fysiske stedet der alt dette møtes. Operatøren har pumpen, laderen, kassasystemet i butikken og bilvasken. Den som utsteder kortet som autentiserer mot alle fire, vinner kunden for de neste fem årene.

Hva kortet for to energiformer faktisk gjør

Et stasjonskort for to energiformer er ett enkelt RFID-kort, utstedt av stasjonsoperatøren, som autentiserer sjåføren ved:

Bak kulissene finnes det nøyaktig ett kort, én sjåførpost, én faktura og ett sett med analyser. For sjåføren er det bare å holde kortet mot leseren én gang.

Hvorfor dette plutselig lar seg bygge

Tre forhold har falt på plass og gjør kortet for to energiformer til et reelt produkt i 2026. I 2021 var det bare en presentasjonsplansje.

For det første har chipfamiliene konvergert. Elbilladebransjen har standardisert på én bestemt type AES-autentisert 13.56 MHz-chip. Grunnen er at den gir gjensidig autentisering med AES-128 og tåler den ujevne idTag-kontrollen i OCPP, som hver CPO utfører litt forskjellig. Den samme chipen støttes også fullt ut av kassaterminalene på stasjonene fra Ingenico, Verifone og det tyske duopolet for betalingsterminaler, Hypercom og CCV. Kortet du uansett ville valgt for et roamingprogram for elbillading, kan allerede leses av bensinstasjonens eksisterende kassasystem.

For det andre finnes roaminginfrastrukturen allerede. Intercharge-nettverket til en roamingleverandør og en roamingleverandør i Frankrike gir en stasjonsoperatør ett enkelt integrasjonspunkt for å registrere kort-UID-er og få dem gjenkjent ved hundretusenvis av ladepunkter i hele Europa. Den vanskelige delen av «få kortet mitt til å fungere hos noen andre» er løst; det som gjenstår, er et spørsmål om forretningsprosesser (ønsker dere det, og hvordan skal inntektene fordeles).

For det tredje er etterspørselen fra bilparker reell og tydelig. Den blandede bilparken med forbrenningsmotorer og elbiler er nå normen, ikke fremtiden. De fleste logistikk-, taxi-, last mile- og bedriftsbilparker i DACH-regionen har en elbilandel på 20–60%, og andelen øker med 5–10 prosentpoeng per år. Bilparkansvarlige vil betale ekstra for et kort som løser avstemmingsproblemet deres. En bensinstasjon som utsteder et bilparkkort for to energiformer, har et forsvarbart B2B-produkt og ikke bare et lojalitetsprogram.

Slik ser kortet faktisk ut (spesifikasjon)

Et brukbart stasjonskort for to energiformer, for en stasjonskjede som ruller ut 50 000–500 000 kort i et land, ser slik ut:

Der operatørene tar feil

Feilmønsteret er det samme på tvers av prosjektene vi har sett lansert, og noen vi har blitt bedt om å redde:

Til deg som er stasjonsoperatør

Kanskje driver du et nettverk av bensinstasjoner: en kjede med ti stasjoner, et bensinstasjonskonsern i DACH eller en uavhengig aktør i Øst-Europa som går over til elbil. Hvis du var i ferd med å be en leverandør om «lojalitetskort», bør du vurdere å bestille et program for to energiformer i stedet. Merkostnaden sammenlignet med et vanlig lojalitetskort er merkbar, men liten. Gevinsten er desto større den dagen et Shell Recharge- eller Aral pulse-kort dukker opp på stasjonsområdet ditt og tar kunden din.

Vi har bygd ladekortprogrammer i alle størrelser, fra regionale CPO-piloter til nettverket til et utvalgt roamingprogram med 1,3 millioner ladepunkter. Vi har levert FSC-sertifiserte trekort til bilprodusentens europeiske lanseringskampanje for elbiler og bilparkkort i resirkulert PVC til et utvalgt ladeprogram i Luxembourg. Vi har ennå ikke levert et kort som gjør *alle fire* tingene – drivstoff, lading, handel og bilvask – i stor skala, fordi operatørsiden av den samtalen først har blitt seriøs de siste tolv månedene. Det vil vi gjerne gjøre.

Hvor du bør begynne

Hvis du er på stadiet «interessant, men hva skal vi egentlig bestille»:

Se våre RFID-kort i resirkulert PVC og FSC-sertifisert tre for formfaktorer og chipfamilier. Les hvordan vi bygde roamingkortet for et utvalgt roamingprogram og bilparkkortet for et utvalgt ladeprogram – to ytterpunkter i utrullingsspekteret. Eller ta direkte kontakt med oss – fortell oss hvor mange lokasjoner og hvor mange kort det gjelder, så kommer vi tilbake med en gjennomførbar spesifikasjon og et pristilbud.